Sorteringsristen i fiskeriet etter kaldtvannsreker sikrer lav bifangst
Det er obligatorisk å bruke sorteringsrister i rekeetrålen, noe som betyr at mengden bifangst i rekefiskeriet ved Grønland er svært lavt.
Reker lever på havbunnen sammen med mange andre fiskearter. Som art er de små sammenlignet med andre arter. Fiskeriet i Vest-Grønland foregår på den grønlandske kontinentalsokkelen i en dybde på 300–600 m. Her går rekene i bestemte områder, vanligvis på en myk bunn av mudder og sand. Som regel foregår fiskeriet i de samme områdene år etter år.
Rekefiskeri
Fiskeriet etter reker foregår med trål der en liten maskestørrelse er nødvendig. Nettingmaskene i fangstposen er minimum 40 mm og til sammenligning er maskestørrelsen 100 mm når man fisker blåkveite. Trålen kjører rett over havbunnen, og under fiskeriet vil det være en risiko for å fiske andre arter som bifangst, både store og små under minstemålet. Det gjelder f.eks. torsk, blåkveite og gråsteinbit. For fartøyene er det ikke hensiktsmessig å få annet i lasten enn reker, da reker er målarten og produksjonen er tilpasset dette.
Reker lever ved Øst- og Vest-Grønland, både kystnært og utenskjærs. De viktigste fiskeriområdene i Vest-Grønland er i dag utenfor Nuuk og nordligere farvann. Det fiskes med trål i begge soner, men det er begrensninger når det gjelder størrelsen på fartøy som kan fiske kystnært. Jo lenger nordover man kommer, desto mer begrenset er artsmangfoldet, derfor er det generelt svært begrenset bifangst i fiskeriet etter kaldtvannsreker på Grønland sammenlignet med sørligere farvann, f.eks. Europa.
Innføring av rekerister
Tilbake på 1980-tallet ble de første forsøkene på å sette inn en rist i trålen utført i Norge for å sortere ut uønskede arter. Da risten viste seg å være funksjonsdyktig, ble den ytterligere utviklet og er i dag kjent som Nordmøreristen. I 2001 ble det innført et krav i den grønlandske lovgivningen om bruk av rekerister i trålen på alle fartøy. Av arbeidsmiljømessige hensyn ble det likevel gitt dispensasjon til de kystnære fartøyene. Denne dispensasjonen ble fjernet i 2011, og alle reketrålere bruker i dag sorteringsrist.
Sorteringsristen ble tatt godt imot av de fleste fiskere da en manuell ettersortering ikke var nødvendig samtidig som større fisk kunne klemme på rekene – sammenlagt ga det et effektivt fiskeri og reker av bedre kvalitet. Sorteringsristen er dermed en stor gevinst både for fiskerne og for bevaringen andre arter og dermed økosystemet.
Risten er utformet som en gitterrist og jfr. den grønlandske lovgivningen skal avstanden mellom stengene være minimum 22 mm. Det betyr at fisk og annet større enn 22 mm «skyves» ut av trålen igjen, mens de mindre rekene kommer gjennom sorteringsristen og fanges. Sorteringsristen plasseres i enden av trålen ved inngangen til fangstposen, og i tillegg er det et hull der den frasorterte fisken slippes ut i omgivelsene.
Risten er effektiv
Ved innføringen av risten har bifangsten blitt betraktelig minimert. Den sorterer dermed bort store og små arter, inkludert større yngel som tidligere ble holdt igjen i posen. Alt som er kortere eller smalere enn 22 mm vil imidlertid fortsatt kunne være en del av innhold i posen. Det kan for eksempel være mindre fiskearter som polartorsk og krepsdyr (krill). Disse vil eventuelt bli frasortert i fiskeseparatoren om bord.
Hvert år beregnes mengden bifangst av Grønlands Fiskeri Licens Control (GFLK), og i mange år har nivået på bifangsten ligget på < 1 % av den samlede fangsten. Det er svært lavt og bekrefter ristens effektivitet. Den svært lave bifangsten er også en av grunnpilarene i MSC-sertifiseringen av det Vest-Grønlandske rekefiskeriet.
Kontinuerlig utvikling
Risten blir løpende forfinet og tilpasset det aktuelle behovet. Størrelsen på stengene må passe både til størrelsen på rekene og til bifangsten i området der det fiskes. I tillegg skal arbeidsmiljøet sikres, slik at det er en optimal håndtering som ikke skaper problemer for mannskapet.
